Optiroom

Ideen om Optiroom baserer seg på at kroppen tilføres gasser som er nødvendig for at den fungerer normalt, i en høyere konsentrasjon. Høyere verdier for oksygen, karbondioksid og hydrogen i luften påvirker positivt prosesser for regenerasjon og gjenvinning av helsen.

Sammensetningen av den nåværende atmosfæren som omgir oss, gjør at kroppsceller får for lite oksygen, og vi taper kampen mot frie radikaler på grunn av en utilstrekkelig mengde molekylært hydrogen. Våre aktuelle livsforhold er ikke optimale for livet og det er nettopp derfor ideen om optiroom er blitt utarbeidet. Optiroom kan bli installert på alle rom, f.eks. soverommet eller byrået.

Målet er å tilføre oksygen til kroppsceller, aktivisere produksjonen av antioksidanter i organismen, fremskynde regenerasjonen, forbedre søvnkvaliteten, hjelpe å kjempe mot sykdommer og inflammatoriske tilstander samt støtte rekonvalesensprosessen.

Ved lavt nivå på CO₂ i kroppen blir blodkar og luftveier forsnevret og de trekker sammen, og det er for lite oksygen i vev. Med enkle ord kan man si at hvis det er for lite karbondioksid i kroppen, er det vanskelig for oksygen å trenge fra blodet inn til vevet. Dette kalles Bohr-effekt.

Paradoksalt nok blir våre kroppsceller hypoksisk når vi innånder for lite karbondioksid. For å kunne fungere normalt, trenger menneskekroppen en tilstrekkelig mengde karbondioksid i alveoler. Den teoretiske konsepsjonen til professor Buteyko sier også at hypokapni er hovedgrunnen til veldig mange sykdommer. Hypokapni betegner en tilstand der det er for lite karbondioksid i organismen. Hvis nivået på CO₂ er for lavt, kan det forårsake: ekstrasystoler, hypertensjon eller hypotensjon, besvimelser, astma, koronarsykdom, arteriell hypertensjon, epilepsi, hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Det er ca. 0,03% CO₂, altså omtrent 50 ganger for lite i atmosfæren. For øvrig fører underskuddet på CO₂ i menneskekroppen til overstimulering av sentralnervesystemet, som bidrar til stadig anspenthet, irritabilitet, søvnløshet, ubegrunnet mistenksomhet, redsel, forhøyet stress, panikkanfall og psykiske sykdommer.

Hvert år blir det gjennomført stadig flere analyser av hydrogens terapeutiske effektivitet. De siste grunnleggende og kliniske analysene har vist at hydrogen er en signifikant fysiologisk regulerende faktor, som har en antioksiderende, antiinflammatorisk og antiapoptotisk virkning på celler og hele organer.

Hvis det er for mange frie radikaler i organismen, går kroppen inn i tilstanden av det såkalte oksidative stresset. I langtidsperspektivet kan dette føre til Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, diabetes, revmatoid artritt og sirkulasjonssykdommer, og som følge av dette – for tidlig død.

Det finnes en måte å kjempe mot oksidativt stress på, og det er molekylært hydrogen, som kalles av forskere „den ideelle antioksidanten”. Denne ekstraordinære gassen trenger direkte inn i celler og nøytraliserer skadelige frie radikaler. Samtidig er den ikke toksisk og 100% trygg.

Hvis det er for mange oksidanter som blir nøytralisert, kan den intracellulære balansen likevel bli forstyrret. Det molekylære hydrogenet virker annerledes – det finner bare de skadelige oksidantene og nøytraliserer dem ved å endre dem til vann.

Hydrogen har en evne til å differensiere mellom de skadelige oksidantene (som hydroksylradikal) og de som spiller en positiv rolle i kroppen. Oksidanten som er farligst for våre organismer, er hydroksylradikalet. Det er høyt reaktivt, og det betyr at det kan stjele et elektron praktisk talt fra ethvert molekyl, og skade det. Denne reaksjonen foregår lynraskt uten at organismen får tid til å forebygge skaden. Hva er resultat? Skadet DNA, mitokondrier og celler, med påfølgende farlige mutasjoner.

Hydroksylradikalet består av et oksygen- og et hydrogenatom (•OH). Det finnes en enkel måte å nøytralisere det på – nemlig binde ett hydrogenatom til, slik at radikalet blir endret til vann (H₂O). Hvis vi tilfører molekylært hydrogen til kroppen vår, kan vi altså hindre hydroksylradikaler.

Det molekylære hydrogenets enorme fordel er at selv om man mottar det i veldig store mengder, vil de overflødige molekylene rett og slett trenge gjennom kroppen og flyte videre. For stort antall andre antioksidanter kan belaste leveren. Molekylært hydrogen blir rett og slett spredt, uten at det forårsaker negative reaksjoner og henter energi til å bryte ned.

Molekylært hydrogen nøytraliserer direkte hydroksylradikaler. Det har likevel også en annen fordel – det aktiverer naturlige antioksiderende enzymer som finnes i celler, som f.eks.:

– glutationperoksidase – nøytraliserer peroksid og endrer det til vann,

– superoksiddismutase – nøytraliserer superoksidanion og endrer det til hydrogenperoksid,

– katalase – nøytraliserer hydrogenperoksid og endrer det til vann.

Det betyr at H₂ ikke bare direkte nøytraliserer hydroksylradikaler, men det også aktiverer antioksidanter inne i celler, og tillater langvarig beskyttelse.

Organismen er bygget av celler og hver celle produserer energi. Ekstra hydrogen kan fremskynde prosessen for energiproduksjon i celler og påvirke deres reparasjon, forbedre deres livlighet og motstandsdyktighet.